Etter å ha hat en veldig bisarr drøm om to gamle tvillingdamer som jekter på meg med maskinpistol og samuraisverd, våkner jeg i senga mi i Glenneveien 44. Klokka er 10:30 – noe som tilsvarer en normal søndagsfrokost – selv om det ikke er søndag i dag. Agendaen min sier at jeg i dag skal holde meg inne, og her skal jeg se ferdig ”Doctor Who” og skrive loggboka mi. Jeg starter med episodene, siden jeg kan ligge og slække i senga samtidig

Etter et par episoder, får jeg pappa til å komme inn til meg slik at vi kan se litt sammen. Halvveis ut i episoden stakk pappa en tur ut på kjøkkenet, og kom straks etter tilbake med en kyllingbit til hver av oss. Denne koste vi oss med resten av episoden. Pappa ble bare en episode, men jeg fortsatte å se på, helt til jeg var ferdig med sesong 5.

I løpet av denne tiden rakk jeg å legge inn alle ”notatene” mine fra mobilen, via FaceBook, og inn på PC’n. Disse punktene skal så skrives over til et Word-dokument, og til en ordentlig og sammenhengende tekst som dette. I tillegg skal jeg lage en A4-side med bilder som tilhører hver dag – noe som vil si at jeg må komme til å bruke bilder som er andres og fra internett.

Etter å ha fullført ”Doctor Who” sesong 5, bestemte jeg meg for å se videre på ”Pushing Daisies”, men snart var middagen ferdig – og jeg lå litt etter planen siden jeg kun hadde tre nye hele loggreferater. Etter middag avtalte mamma og jeg at hun skulle hjelpe meg med hælen og at vi skulle se episode 4×03 av ”Glee”. Før det, måtte mamma imidlertid fikse ting på kjøkkenet, så jeg endte opp med å se på spesialepisodene mellom sesong 5 og 6 av ”Doctor Who” imens – og de var egentlig utrolig morsomme XD

Til slutt kommer mamma endelig inn på rommet mitt. Tingen er bare at hun først og fremst vil konsentrere seg om sokken min – greit nok, men vi bruker faktisk en time på å gå gjennom hvordan man skal lage hele og tærne. Dette fører til at jeg er temmelig sliten når vi først begynner med ”Glee”-episoden, men etter som sekundene tikker, så blir episoden bare bedre og bedre, inntil den ender med at Winny har et stort glis om munnen.

Ettersom de ”sosiale” begivenhetene var ferdige, var det ikke noe annet å gjøre enn å krype tilbake i hulen av garn – og en veldig interessant doktor XD *fangirlscream*. Denne gangen er det ikke sesong 5 det er snakk om, men sesong 6 – noe som tilsier at jeg er i god rute til å bli ferdig med den ellevte doktoren innen søndag – slik at jeg kan se det oppdatert med resten av Follo-folka etter at høstferien er over.

Etter å ha kommet meg gjennom de fire første episodene av ”Doctor Who” sesong 6, tittet jeg ned på strikketøyet. Jeg hadde jobbet meg bortover risten. Sakte og forsiktig senker jeg den ned og tredde den på – den passet, og det er bare sju cm (eller der omkring) som mangler før jeg kan begynne på tåavfellingen. Litt morsomt å tenke på at jeg egentlig kunne ha vært i Oslo nå og feiret Robins bursdag…

Tante Winny er tilbake – PÅ EN PC (om for bare noen dager…)
og hva er det hun vil mase om denne gangen? Ja, for det er jo ikke som om hun legger ut noen “ordentlige” innlegg… *kremt* Vel… det er vel for å fortelle hvordan det ligger an med fremtidig “drift” at jeg skriver til verden.

Så… Hva kan man gjøre for å få dette innlegget til å virke litt mer personlig?… Hva med å fortelle om hve jeg gjør i DETTE øyeblikk?

Jeg sitter på rommet mitt (ikke kontoret) i Halden. Her skriver jeg over det de notatene jeg har på mobilen om hva som har skjedd hver dag. Disse skal så – senere – skrives om til fullstendige tekster – som så skal legges ut her – tar bare litt tid pga ikke PC på fhs -.-

Hva annet… Jo! Jeg ser på episode 5×10 av “Doctor Who”, drikker en STOR kopp med te, og hører på evinnelig susing fra vannkanna bak meg (som er fylt med te-vann)

På TasteSyn
Winny

Da var det morgen igjen da, en ny morgen i Robins hus. Klokka er 11 da jeg våkner, og jeg kjenner straks at jeg er både sulten og tørst. Samtidig er jeg likevel litt gira på å slumre litt lengre, så dette gjør jeg i ca 10 minutter før jeg endelig drar meg opp av senga. Inne i stua finner jeg Robin på Knuts madrass, og det ender med at jeg leker dyne på han. Heldigvis sovner jeg ikke, og etter 5 minutter sitter vi alle tre i sofaene igjen.

Vi starter nå morgen med å se på en serie som heter ”Pushing Daisies”. Etter dette skjærer jeg oss noen brødskiver som vi spiser mens vi sitter på Robins rom og spiller ”Heroes of Might and Magic 3, og denne gangen er rød skikkelig bitch og angriper meg gang på gang.

Klokken går, og snart er den 14:00 – noe som betyr at det er på tide å pakke sammen tingene mine og dra hjemover. Denne gangen viser det seg at jeg visstnok ikke skal kjøre med trikken. Nei da, denne gangen er transportmiddelet t-banen. Jeg tror grunnen til dette er at banen er raskere å kjøre med, men med tanke på at vi faktisk måtte gå et stykke for å komme dit, får meg til å tenke at det kanskje hadde tatt like lang tid.

Uansett, vi går ombord, og etter en tur meg stolpesnurring hopper vi av. Tingen er bare den at vi ikke er på Oslo S, men på Nasjonalgalleriet -.- Dermed blir vi hvor vi er og venter i 3 minutter på neste bane. Denne gangen hopper vi av på riktig sted.

På Oslo S kjøper jeg straks en billett til 15-toget, men siden det fortsatt er en halv time til toget skal gå, overtaler jeg de andre til å stikke innom ”Outland”. I dag var det heldigvis ikke så fullt, men neon jeg kjente fant jeg likevel – JASON! *happyface*. Mens Svein Irgens og Robin stikker for å få i seg en matbit, snakker meg med Jason og en wrestler-venn av han. Her får jeg gjort klart i når Coscon er – nemlig 13. oktober – min Anime-bursdag!

De andre kom tilbake, og etter å ha fangirla over Jasons ”Doctor Who”-t-skjorte, følger de meg via en hemmelig dør til toget mitt. Om bord er det veldig få plasser ledige, og jeg ender til slutt opp ved siden av en middelaldrende mann. Her leser jeg helt til vi er fremme.

Hjemme står middagen på bordet – medisterkaker, og jeg forteller om helgebesøket. Egentlig hadde jeg planer om å se på de to neste episodene av ”Glee” med mamma, men jeg hadde jo glemt at det var mandag i dag, og at hun naturligvis skulle på møte i mikroklubben. Det ender derfor med at jeg setter meg ned på rommet med ”Doctor Who” 5×07 og loggopprydning av stor skala.

Ved episodens slutt har jeg lyst til å sette på den neste, men jeg innser plutselig at jeg ikke har den! Det var en av de som fortsatt lastet seg ned på pappas PC! Ikke noe annet å gjøre enn å laste ned på nytt da -.- og imens så ser man videre på ” Pushing Daisies” – en serie som egentlig er ganske fascinerende.

Magen bestemmer seg for å rumle litt, og det ender meg at jeg, etter en god dusj, smører 4 brødskiver – med blant annet kålstuing som pålegg, og spiser dem til enda to episoder av ”Doctor Who”. Mamma kom snart inn døra, og jeg er rask i å snappe henne inn på rommet. Det er nå tid for ”Glee” 4×02.

Mens mamma følger med, tar jeg frem strikketøyet mitt og fortsetter der jeg slapp lørdag morgen. Snart er jeg ved hælen – mon tro hvor vrient det blir å få til den. Mamma forsvant ut i stua etter episoden, men jeg bestemte meg for å fortsette med titte-strikking – helt til jeg var ferdig med hælen – da sa mamma at resten fikk vente Dermed ble resten av kvelden viet til ”Doctor Who”-episoder, loggføring og drikking av te.

Klokka ringer klokken 8 om morgenen, og er Winny våken? Ja, det er hun. Om kanskje ikke den mest opplagte personen, så godt på vei. Tidligere på morgenen hadde hun våknet av at Knut tittet innom og snøftet et kort farvel, men først nå skinner solen på innsiden. Jeg vekker de andre, og tar med meg Svein-Irgens ut på en liten gåtur mens Robin sloss med senga. Ute på gata er det noe mystifistisk som skjer. Mennesker er faktisk ute og går! Klokka 9 på en søndag!

Inne hos Robin igjen tar vi og smører oss et par skiver med jordbærsyltetøy, før vi setter oss ned med et par episoder av ”My Little Pony” 2. Etter en stund finner plutselig Robin ut at han skal introdusere oss for et spill han spilte mye han var liten: ”Heroes of Might and Magic 3”. Komisk nok kjenner jeg spillet igjen! Det var dette spillet Koko sendte til meg for at vi skulle kunne spille det sammen – men aldri funka siden vi ikke greide å koble sammen IP’ene våre -.-.

Uansett, ideen var at vi tre skulle spille på lag mot en rød datamaskinstyrt spiller, men det endte med å bli alle mot alle – ikke det at vi faktisk prøvde å ta hverandre… Nei da, men hadde vi vært gruppert hadde vi kunne sett hverandres ferdige kart -.-. Vi spilte i mange timer – for et spill som det er det lett å bli hekta på. Midt i spillet spiste vi også pizza. Etter en stund ble derimot Svein-Irgens lei, og han overtalte oss til heller å gjøre noe annet. Dette andre viste seg å fortsette der vi hadde sluppet dagen før – ”My Little Pony”-drikkelek.

I motsetning til i går hadde vi ikke miksa drinker, og siden vi hadde North, bestemte vi oss for å shotte. Vel… ikke hver gang da – det hadde i så fall blitt 46 ganger! Vi gikk derfor for å ta 10% av gangene, men siden det var et ujevnt tall – og det bare var igjen noen få dråper, tok i en femte også mens vi var i gang.

Uten noe spesielt å gjøre bestemte vi oss for å se på noen flere episoder av ”My Little Pony”, og siden jeg var den eneste som var midt i suppa, bestemte vi oss for å for å fortsette der jeg hadde sluppet tidligere  Etter et par episoder begynte jeg imidlertid å føle meg litt uvel. Jeg gikk derfor ut på verandaen, hvor jeg satt meg ned i en halvtime for å trekke luft, slappe av og tenke. Etter hvert gikk kvalmen over, men siden jeg fortsatt følte meg temmelig molefunken, bestemte jeg meg for å ditche de andre og legge meg i senga for å sove.

Ja, da sitter man på toget da. Toget til Oslo. Ferien er ikke slutt, det er ikke det, men i helgen skal jeg henge rundt omkring i Oslo-strøket. Egentlig vil jo ferien være en tid borte fra skolen, men her sitter jeg altså, på vei til å henge med mennesker fra skolen – litt ironisk, eller hva? Morgenen startet med at jeg stressa rundt og hadde dårlig tid før 10-toget skulle gå. Hele stresset endte med at jeg satt meg ned med en episode av “Doctor Who”, strikking og et lite måltid. Avreisen ble innstilt i 1 time.

Vel inne på toget fant jeg fram “The Last Apprentice” 2, og leste en del kapitler av den. Inne på stasjonen var det ikke en levende sjel – eller… Østbanehallen var full, men kun av ukjente mennesker som spilte “Magic”. DA var det jeg så han! Aslak! Ikke at han hadde så mye å gjøre der – han skulle bare ta toget til Lillestrøm for roleplaying. Var uansett koselig å ramle over han.

Like etter at han dro, dukket gutta mine opp. De var litt for sene, men det var Malin også. Det viste seg at de ikke hadde spist noe ennå og var sultne, så vi bestemte oss for å stikke på ”Big Bite” for å ta en matbit – siden Malin kunne ringe når hun ikke fant oss. Ikke før hadde vi nådd ”Big Bite”, så ringte hun. Jeg gikk tilbake for å hente henne, og ideen var at guttene skulle bli der de var til jeg kom tilbake – det skjedde naturligvis ikke…

Da Malin og jeg kort tid etter vendte tilbake, var de borte. Etter en liten leting rundt på ”Askeladden”, gadd vi ikke mer, og bestemte oss istedenfor for å henge litt på ”Neo Tokyo”. Komisk nok fant dem oss der fem minutter senere – og dermed var alle glade og fornøyde igjen. Det var da jeg hørte det. Stemmen. Jeg snudde meg fort, og ja, jeg hadde hatt rett! Kisuke var der! Gjenforeningen var kort, for vi måtte dra videre – men ikke før jeg hadde kjøpt meg noen yumyumer :3

Shopping var derimot ikke over, og det kjente vi på kroppen i flere timer. Knut skulle nemlig kjøpe seg en ny jakke – og om det ikke var nok at han trengt en liten nok størrelse, så måtte han jo naturligvis være utrolig kresen også. Det hele endte med at Robin og Svein-Irgens dro hjem til Robin for å sove, mens Malin og jeg var shoppingassistenter. Midt i vår runde gikk jeg plutselig forbi et kjent ansikt – Marthe AJ! Hun var på bytur med en venninne. Vi hilste kort, før vi gikk hvert til vårt.

Etter en stund måtte også Malin dra. Hun måtte rekke å kjøpe kylling til middagen. Dette etterlot meg alene med shoppingvraket. Til slutt greide han da å bestemme seg, og vi satte oss på trikken som tok oss til ”Frogner Stadion” og hjem til Robin. Hos Robin satt vi først på rommet hans, men etter en stund fant vi ut at vi skulle ta oss en tur i butikken. Etter dette flyttet vi til stua, og her var det pizza, brus og ”My Little Pony”-drikkelek på menyen. Helt uventet ringte plutselig telefonen til Robin.

Det var Olene, som tilfeldigvis var i Oslo. Robin hadde tidligere sagt at hans hjem er alles hjem, og hun lurte nå på om hun og en venn av seg skulle stikke innom på et besøk. Naturligvis sa vi ja, og ca 30 minutter senere satt både hun og Tor-Arne i stua med oss. Her satt vi sammen i noen timer, men de skulle tilbake til sentrum, og måtte derfor gå tilbake – bokstavelig talt.

På dette tidspunkt hadde både Knut og Svein blitt temmelig trøtte, og siden de var kjedelige, stakk Robin og jeg av – ut i ”Frogner-” og ”Vigelandsparken”. Her ble vi rundt en time, og Robin lot meg lete etter ”den magiske steinen”. Etter dette dro vi hjem igjen, og Robin satt på en film på rommet sitt, men begge sovnet nesten med en gang.

Første natt hjemme på lenge! Er ikke det en deilig følelse eller hva? Vel, med unntak at jeg hadde mareritt om en atomkrig som hadde lagt 90% av verden i kratre. Eneste del av Europa som var helt var Østfold til halve Oslo + Bulgaria :s Uansett, våknet til vekkerklokka 7:30, men siden det ikke var livstegn til noen i stua, gikk jeg og la meg igjen jeg. Jeg ble senere vekket av pappa – klokka var vel rundt 9.

Planen i dag var å dra til byen med pappa, men først var den en frokost som skulle ned. Inspirert av gårsdagens ”Doctor Who” episode, endte dette opp med å bli bolle dyppet i yoghurt – mens jeg naturligvis så neste episode i rekken. Da vi kom til byen, vandret vi rundt og så på hvordan hadde og ikke hadde forandret seg i løpet av den siste måneden. Vi stakk også innom datareparatøren med PC’n min slik at den skal rekkes og fikses på i løpet av ferien.

Siden jeg nå var i sentrum var det et sted jeg gjerne ville innom – Porsnes vgs. Siden de fleste jeg var sammen med i fjord var jevnaldrene med meg, var det ikke så veldig mange jeg kjente der, men tideligere 1. og 2. klassinger var det jo noen igjen av da. Først og fremst var jeg sammen med Kristin. Vi hadde ikke sett hverandre siden ”Mat & Trebåt”, og det merketes!

Mesteparten av storefri brukte vi på å sitte under kantina – om men ikke på ”FUK”-område – SIDEN NOEN ANDRE HAR STJÅLET HJEMMET VÅRT! Selv med en slik skuffelse, var besøket likevel koselig siden jeg traff igjen Kristin, Gugu, Joakim, Mattias, Talaksen. På veien tilbake til Tistasentert og pappas bil, møtte jeg på enda to velkjente fjes – Guri-Anne og Robert.

Hjemme igjen greide jeg å koble løs Internettledningen til pappa, for så å feste den i min egen PC = INTERNETT! YEY! Siden pappa hang like rundt hjørnet, ble det ti at jeg viste han de 2 eventyrprosjektene som ligger ute på YouTube. Da pappa så hadde andre ting å gjøre, så jeg på episode 2 av ”Doctor Who” mens jeg begynte å laste ned ”League of Legends” og ”Skype”.

Siden ting ikke var lastet ned ferdig ennå, lånte jeg mammas minnepinne til å overføre alle bildene og filmene jeg har tatt i nyere tid fra kameraet, til pappas pc, mammas minnepinne, og så til min game-PC. Ja, det tok litt tid, men var den eneste måten å gjøre det på siden PC’n ikke har SD-inngang. Etter alt dette slitet følte jeg at jeg fortjente litt kos, og dermed var episode 5×03 av ”Doctor Who” i gang.

Litt arbeid måtte jeg også gjøre, så så snart episoden var ferdig, skrev jeg logg – inntil jeg begynte å rydde på PC’n – og slettet alle spillene igjen Noen beholdt jeg da – de jeg ikke hadde på CD nede. I denne anledningen fant jeg ”Cosplay Fetish Academy”, og bare MÅTTE spille litt på det ^^

Installasjonen av ”LoL” var endelig ferdig, men det var middagen også – og den avbrøt meg midt i et game . Etter at maten var svelget var det derimot tid til noen runder. Først noen runder bare med Daniel / Nøtta, og deretter også med Michelle og Lars / Koko.

I lengden ble det litt slitsomt med ”LoL”, så kvelden brukte jeg til å se på episode 5×04 og 5×05 av ”Doctor Who”, og episode 4×01 av ”Glee” med mamma. Egentlig hadde jeg planer om å se 4×02 også, men så ringte Knut, Robin og Svein-Irgens over ”Skype” – de ville ha meg med på en videosamtale. Jeg kunne jo ikke si nei til det, så resten av kvelden hang jeg der + spilte ”LoL” samtidig XD

Da satt man hjemme i Halden igjen da, og jeg må si det er DEILIG å endelig være tilbake på et normalt tastatur, og ikke bare mobilen!

Uansett! Når det gjelder bloggen, så ja, den kommer snart. Har masser av notater på MIN PC – men døde jo for noen uker siden (skal levere den i morgen da – så håper man å fa den tilbake før 6. oktober *krysser fingrene*

Etter dette “sammenbruddet gar jeg notert flittig på både ark og papir, og dette skak ofc skrives inn på PC’n. Dette er det jeg skal jobbe med i ferienettene (de av dem jeg er hjemme da )

Om PC’n ikke blir fiksa i ferien kan det hende jeg drar meg meg spill-PC’n min = ikke noe net, men mulig å skrive på word i alle fall ^^ (og så overføre via minnepinne til biblioteksPC’n og internett )

Sånn… Det var det. Jeg vet at hele dette innlegget er temmelig knortete, men nå jeg jeg SÅ klar for å krabbe inn til den andre for å skrive (sitter på pappas nå).

Legger ut så snart jeg kan – om men i klumper XD

På TasteSyn
Winny

Jeg våknet med et rykk da stemmen til Anna ljomet ut over hele Follo: ”Da var det snart tid for den siste morgensamlingen med musikal. Dere må derfor stå opp og komme ned i Black Boxen klokken 8:30”. Jeg trodde virkelig at jeg skulle få hjerteinfarkt! Snakk om å skremme folk våkne.

Jeg var allerede sent ute, men heldigvis rakk jeg å stikke til meg 2 skiver med leverpostei på veien til samlingen. Som avtalt lå halve klassen på gulvet og koste seg, men jeg måtte finne min planlagde plass blant publikum. Opplegget fungerte det, men jeg kan ikke si at det var helt vellykket – vel, bedre lykke neste gang vi har det.

Selv om dagen i dag var den siste før ferien – og vi skulle reise rett etter lunsj, hadde vi fortsatt formal linjetid frem til den tid. Dette hadde egentlig ikke vært noe stress, om det ikke hadde vært for at det i dag var torsdag – noe som betydde styrketrening   Heldigvis var Liv-Ellen en hensynsfull person, og lot oss dermed slippe med en mild form + at vi også drev på med dans – for det meste jazzdans.

Jeg deltok ikke helt på alle tingene, og det var fordi jeg hadde et hode som var tettere enn en ost og rennende nese. Det komiske ved dette var at jeg kvelden før hadde tullet med Liv-Ellen – som var nattevakt, om at jeg kom til å bli syk dagen etter – har jeg utviklet en sjette sans eller noe kanskje?

Teorien om en synsk Winny ble derimot glemt helt da en Winny, som hadde gledet seg veldig til et par store tallerkener med salat, kom opp til en normal restelunsj… Greit nok at kotelettene og laksen smakte godt, men noen erstatning for salaten var det da ikke! Om ikke livet mitt var trist nok av dette, så var det i tillegg tid for å ta farvel med alle de andre. Alle gikk rundt og gav hverandre klemmer, og det var veldig koselig, men samtidig trist.

Til slutt, da klokka var 13:15 og det bare var et kvarter til jeg skulle bli hentet, greide jeg endelig å løsrive meg fra gjengen. Nå skulle jeg inn på rommet og pakke, men så langt kom jeg ikke. Akkurat i det jeg gikk over plassen foran hovedinngangen, støtte jeg på pappa, som hadde kommet litt før avtalt tid. Pappa ble med opp på rommet, hvor han ble kjent med Marthe, som også pakket. 20 minutter senere var vi ferdige, og etter å ha tatt farvel med Rose i gangen – og ropt hade til Christina, var det bare å levere oppvasken som gjenstod.

Inne fant jeg ut at verken Robin eller Knut hadde dratt ennå, og en siste titt inn på gamingrommet avslørte en fortsatt spillende Stian. Etter igjen å ha sagt hade, satt jeg i bilen. Reisen hjemover i pappas bil gikk ikke helt uten stopp. Allerede på bensinstasjon nummer to, stoppet vi for en lenge etterlengtet kopp med kakao, og et påfyll måtte også til før vi var hjemme i Glenneveien for første gang på litt over en måned.

Mamma hadde enda ikke kommet hjem fra jobben, så mens pappa begynte med middagen, la jeg meg ned på senga – som ikke hadde noe i seg, inntullet i mamma natch – og sovnet. En time senere vekket mamma meg til middag – pappa hadde laget ”Tikka Masala” til meg. Da maten var ferdig, skeinte jeg inn mot senga igjen, men mamma stoppet meg – hun skulle re den opp   – noe som endte med at hun dynket den med kakao… Like etter dro de på ”Ertetrimmen”.

Jeg benyttet muligheten av et tomt hus til å logge meg på pappas data. Her var jeg en del på Facebook, men jeg passe også på laste ned ”VLC-player” og ”Doctor Who”-episoder slik at jeg kunne overføre dem til gaming-PC’n – som jeg nå monterte opp med 2 skjermer. Da mamma og pappa kom hjem to mamma en titt på strikketøyet mitt, og med noen tips i lomma, brukte jeg resten av kvelden på episoder, kaffe og mammas blåbærmuffens.

Da var Winny tilbake da.. Eller ja, sånn ca da :p

Tingen er den at jeg ikke har lagt ut deler av sommer pga jeg samlet opp til en felles poste dag, men så glemte jeg det visst bort ^^’
Dumme Winny :p

Så hva med tiden etter sommerferien? Vel, jeg har jo begynt på Follo folkehøyskole, og her har det vært temmelig awesomt OG TRAVELT! Jeg har rett og slett ikke hatt tid til blogging. I tillegg døde pc’n min for 2 uker siden så ikke mye av loggføringen min har blitt gjort heller QQ

Anyway… Nå fant jeg en wordpress-app, så jeg skal nok få lagt ut noe småtteri i nærmeste fremtid.

Uansett så er det høstferie fra torsdag av, så prøver å fikse den / skaffe ny PC da. Skal uansett holde dere oppdaterte fra nå av.

På Tastesyn
Winny

Episodes: 51
Language: Japanese / Engsub

Soul Eater is set at Death WeaponMeister Academy “DWMA”for short – located in the fictional Death City in Nevada, United States. The school is run by Shinigami, also known as Death, as a training facility for humans with the ability to transform into weapons, as well as the wielders of those weapons, called meisters.

Attending this school are meister Maka Albarn and her scythe partner Soul Eater; ninja Black Star and his partner Tsubaki Nakatsukasa, who can turn into a variety of different weapons such as a kusarigama, shuriken, and ninjatō; and Shinigami’s son Death the Kid and his pistol partners Liz and Patty Thompson.

The goal of the school’s meister students is to have their weapons defeat and absorb the souls of 99 evil humans and one witch, which will dramatically increase the power of the given weapon and turn them into “death scythes”, weapons capable of being used by Shinigami.

Shortly after the start of Soul Eater, Maka and Soul Eater face off against the witch Medusa, who forces her child Crona, meister of the demon sword Ragnarok, to collect non-evil human souls and transform into a kishin, an evil demon god. Medusa and her cohorts attack DWMA with the intention of reviving Asura, the first kishin who nearly plunged the entire world into madness before being sealed beneath DWMA by Shinigami.

Despite the combined efforts of Maka, Black Star, and Death the Kid, Medusa’s group successfully revives Asura, who leaves to spread chaos around the world after a brief battle with Shinigami. However, Medusa is seemingly killed by the meister and DWMA teacher Franken Stein in the process, while Crona surrenders to the DWMA and goes on to enroll there and befriend Maka.